Eirin Haugseth will defend her PhD degree at the Norwegian University of Science and Technology, Department of Sociology and Political Science.
The title of the thesis is:
“Displacement and discontent. Consequences of displacement on local host communities”
The Faculty of Social and Educational Sciences has appointed the following committee to evaluate the dissertation:
Associate Professor Jakub Stachowski has also administered the committee’s work.
The trial lecture will be held in Auditorium D6, Dragvoll campus on Friday 22 August 2025 at 10:15, on the following topic:
“What are the pathways of mobilization for social unrest, and how are they shaped by migration shocks?”
The defence will be held in Auditorium D6, Dragvoll campus on Friday 22 August 2025 at 12:15.
Both the trial lecture and the defence are open to the public on campus.
The candidate’s main supervisor has been Professor Karin Dyrstad. The candidate’s co-supervisor has been Senior Researcher Andreas Forø Tollefsen.
Summary [Norwegian below]
Forced displacement is at record levels, with over 117 million people displaced worldwide. The majority of these populations are hosted in low- and middle-income countries (LMICs). While previous research has explored the economic impacts of displacement in LMICs, less is known about its political and social consequences for host communities, particularly in Africa. Displacement does not only affect public expenditure but is a politically salient issue that can alter social relations, which in some cases fuel social unrest. The impacts of displacement on such sociopolitical dynamics are underexplored in the academic literature, despite its importance for governance, stability and future crisis response, especially in regions already facing conflict, poverty and fragile institutions.
This dissertation examines how displacement affects local host communities across three dimensions: political trust, social unrest and community coexistence. Using a mixed-methods approach, the thesis draws on geolocated data and subnational analyses of displacement, conflict and unrest across Africa, complemented by fieldwork in Uganda that captures community dynamics in settings of protracted displacement. Together, these studies provide a comprehensive and locally attuned understanding of how displacement reshapes political and social landscapes.
The findings show that displacement can erode trust in local political institutions and increase the likelihood of unrest, particularly in urban centres where mobilisation is more feasible. However, these effects are not uniform. Displacement can also foster solidarity and resilience, especially where governance responses are inclusive and aid distribution is equitable. The dissertation provides theoretical and empirical insights on local consequences of displacement on African host communities, highlighting the interplay between opportunity structures and pre-existing grievances. By leveraging subnational variation, it advances methodological approaches and offers nuanced findings with direct relevance for policymakers and practitioners navigating the complex consequences of displacement.
Sammendrag
Med over 117 millioner mennesker på flukt på verdensbasis, er et rekordhøyt antall mennesker tvunget til å forlate områdene sine. Flertallet av mennesker på flukt befinner seg i lav- og mellominntektsland. Mens tidligere forskning har undersøkt de økonomiske konsekvensene av at mennesker blir fordrevet i disse landene, vet vi mindre om de politiske og sosiale konsekvensene for vertsbefolkningene, særlig i Afrika. Dette har økonomiske konsekvenser, men er også et politisk ladet tema som kan endre sosiale relasjoner og i noen tilfeller bidra til sosial uro. Slike fordrivingssituasjoner har potensielt stor betydning for politisk styring, stabilitet og krisehåndtering. Dette gjelder spesielt i områder som allerede er preget av konflikt, fattigdom og svake institusjoner.
Denne avhandlingen undersøker hvordan fordrevne befolkningsgrupper påvirker lokale vertsbefolkninger langs tre dimensjoner: politisk tillit, sosial uro og fredelig sameksistens. Gjennom en kombinasjon av kvantitative og kvalitative metoder bruker studien geolokaliserte data og subnasjonale analyser på tvers av Afrika, supplert med feltarbeid i Uganda som gir innsikt i lokale dynamikker. Dermed gir avhandlingen en helhetlig og lokalt forankret forståelse av hvordan fordrevne befolkningsgrupper i samspill med vertsbefolkninger former politiske og sosiale landskap.
Funnene viser at områder med tilstedeværelse av fordrevne grupper kan øke sannsynligheten for lavere tillit til lokale politiske institusjoner og føre til mer uro blant vertsbefolkningen, særlig i urbane områder hvor mobiliseringspotensialet er større. Disse effektene er imidlertid ikke ensartede. Befolkningsendringer kan også fremme solidaritet og motstandskraft, spesielt der myndighetenes respons er inkluderende og når fordelingen av bistand er rettferdig. Som helhet gir avhandlingen teoretiske og empiriske innsikter i lokale konsekvenser av å huse fordrevne grupper for afrikanske vertsbefolkninger, og framhever samspillet mellom mulighetsstrukturer og eksisterende misnøye. Ved å utnytte variasjon på subnasjonalt nivå, bidrar studien til metodisk utvikling og nyanserte funn med direkte relevans for beslutningstakere og humanitære aktører som navigerer de komplekse konsekvensene av mennesker som er fordrevet.